Vengeance is Mine
Japanske litteraturklassikere
Fukushû suru wa ware ni ari Japan 1979 Regi Shohei Imamura Manus Masaru Baba, Shunsaku Ikehata etter en roman av Ryūzō Saki Foto Shinsaku Himeda Med Ken Ogata, Rentarō Mikuni, Chôchô Miyako, Rentarō Mikuni, Mitsuko Baishō, Mayumi Ogawa 2t 20m DCP Japansk tale, engelsk tekst Aldersgrense 15 år
Et sterkt dypdykk i menneskets mørke sider.
Shohei Imamura var en av de forunderlige og kreative filmskaperne som var sentral i den nye japanske bølgen tidlig på 60-tallet. Da han døde i 2006 hadde han bak seg en rik produksjon som strakk seg fra sent 50-tall og helt inn på 2000-tallet. Balladen om Narayama er kanskje den mest kjente, men denne melankolske og burleske siden av Imamura er absolutt ikke til stede i alle hans filmer. Vengeance is Mine er et isnende portrett av en morder som vokste opp i et normalt hjem, men utviklet til å bli et individ uten moral og samvittighet. I motsetning til hva vi forventer viser Imamura oss en mangefasettert skikkelse og nekter oss en forklaring på tross av en rekke flashback til formative episoder. Filmen var en av Imamuras største prissankere.
Ken Ogata gjør en fantastisk prestasjon som den skruppelløse Iwao Enokizu, og skulle for resten av karrieren til Imamura bli hans foretrukne mannlige skuespiller. Karakteren er åpenbart bygget på Akira Nishiguchi, sosiopaten som i 1964 var på flukt i 78 dager og etterlot seg en rekke lik før han ble tatt. Ryûzô Saki skrev boka om saken som Imamura og manusforfatter Masaru Baba lot seg inspirere av. I flere år finpusset de på et manus som Shochiku, et noe konservativt selskap, kunne akseptere. Spesielt siden den økonomiske fiaskoen med The Profound Desire of the Gods for Nikkatsu i 1968 gjorde at han i et tiår kun jobbet med dokumentarer, før han med denne vendte tilbake til fiksjonsfilmen. Men erfaringene med dokumentar brukes for alt de er verdt i dette biske portrettet av den sjarmerende, uforutsigbare, sexfikserte drapsmannen Enokizu.