Dancer in the Dark

page view image

Tickets Not Available

Es stehen keine Tickets mehr zur Verfügung
event image

Event-Informationen

Dancer in the Dark Danmark, Tyskland 2000 Regi Lars von Trier Manus Lars von Trier, Sjón Foto Robby Müller Musikk Björk Med Björk, Catherine Deneuve, David Morse, Peter Stormare 2t 20m DCP Engelsk tale, utekstet Aldersgrense 15 år

Björk og von Triers kontroversielle miks av melodrama, klaustrofobisk sosialrealisme og moderne musikal.

Den fattige fabrikkarbeideren Selma er i ferd med å miste synet, og sønnen risikerer samme dystre skjebne om Selma ikke klarer å spare opp nok penger til en operasjon. Hun er ikke langt unna målet, men pengene i brødboksen viser seg snart å friste personer som hun trodde hun kunne stole på. Selmas grå hverdag lyses opp av dagdrømmer der hun synger og danser til rytmene fra lydene i fabrikken, og arbeidskollegene blir i fantasien hennes dansepartnere i lystige musikalnumre.

Björk spilte hovedrollen og var ansvarlig for musikken i Dancer in the Dark. Ryktene fra filminnspillingen hevdet at Björk ikke spilte i vanlig forstand, men at hun følte seg gjennom historien. Med andre ord, de følelsesmessige reaksjonene hennes på lerretet skal visstnok være ektefølte. Historiene om det konfliktfylte samarbeidet med regissør Lars von Trier er også mange, og som et resultat av dem sa Björk seg ferdig med skuespillerkunsten for godt etter at innspillingen var over. Heder og ære vant uansett begge to, filmen fikk Gullpalmen i Cannes og Björk stakk av med prisen for beste kvinnelige skuespiller.

Lidelseshistorien om Selma glir fint inn i en egen sub-sjanger i det hollywoodske melodramaet. Denne spesialiserte retningen omhandler alltid en mor som blir skilt fra barnet sitt og som siden ofrer alt for dette. Disse filmene endte vanligvis med en tragisk slutt der moren må bøte med livet i et siste offer, en kjærlighetserklæring for å redde framtida til avkommet. Retningen hadde sin storhetstid på tretti- og tidlig førtitall, med filmer som Stella Dallas (1925, 1937) og Mildred Pierce (1945) som de kanskje mest kjente.

Von Triers intensjoner med å børste støv av denne lite aktede sjangeren er uvisse. Noen ser på Dancer in the Dark som et skamløst forsøk på å bevise at han er så dyktig i registolen at han kan gjøre selv det dårligste materiale om til gull ved å trykke på de rette knappene. Men man kan like gjerne si at von Trier vil tvinge tilskueren til å anerkjenne melodramaet og ta inn over seg de store følelsene.


Tags

film
h2022
Veranstalter
Cinemateket Trondheim