page view image

Cléo fra 5 til 7

Arrangementsinformasjon
event image

Cléo de 5 á 7 Frankrike, Italia 1962 Regi og manus Agnès Varda Foto Paul Bonis, Alain Levent, Jean Rabier Musikk Michel Legrand Med Corinne Marchand, Antoine Bourseiller, Dorothée Blank, Michel Legrand, Anna Karina, Jean-Luc Godard 90 min DCP Fransk tale, norsk tekst Aldersgrense 12 år

En film som fanger opp den rastløse stemningen i en samtid preget av både eksistensiell og politisk desperasjon.

Etter å ha debutert allerede i 1955 med La pointe courte, en av den franske nye bølgens aller første filmer, skulle det gå syv år før Agnès Varda igjen skulle få regissere film. Typisk nok slapp hennes mannlige til først før en produsent tok sjansen på å la den franske bølgens forkvinne slippe til. Men med Cléo fra 5 til 7 viser Agnès Varda til fulle at hun har den nye bølgens forfriskende energi i blodet. Filmen er nydelig fotografert i svart/hvitt, har en lekenhet i klipp og rytme, og en musikk av Michel Legrand som integreres perfekt i filmens handling.

Vi møter sangeren Cléo i Paris, og følger henne de to timene – fra 5 til 7 – det tar før hun får resultatet fra en legesjekk. Cléo tror hun har kreft og frykter at hun ikke har lenge igjen å leve. Vi ser henne gjøre forsøk på å synge noen av sangene sine, men hun kan ikke konsentrere seg. Vi følger en urolig Cléo gjennom Paris’ gater. Hun treffer en tilfeldig forbipasserende soldat som skal reise i krigen i Algerie neste dag, noe som får henne til å se ting i et nytt perspektiv.

Med Cléo fra 5 til 7 viser Agnès Varda til fulle at hun har den nye bølgens forfriskende energi i blodet. Filmen er nydelig fotografert i svart/hvitt, har en lekenhet i klipp og rytme, og en musikk av Michel Legrand som integreres perfekt i filmens handling. Agnès Varda har sammen med fotograf Jean Rabier, komponist Legrand og hovedrolleinnehaver Corinne Marchand, skapt en tett og troverdig atmosfære rundt en urolig sjels bekymringer omkring liv og død. Filmen fanger opp den rastløse stemningen i en samtid preget av både eksistensiell og politisk desperasjon. Dette var en tid da unge menn kunne bli sendt i krig til nabolandet Algerie med Sartre under armen.


film
h2022