L'argent

Arrangementsinformasjon

L’argent Frankrike, Sveits 1983 Regi Robert Bresson Manus Robert Bresson, etter en roman av Lev Tolstoj Foto Pasqualino De Santis og Emmanuel Machuel Med Christian Patey, Didier Baussy, Michel Briguet, Andre Cler, Marc Fourneau 1t 25m DCP Fransk tale, engelsk tekst Utleie Cinematekene Aldersgrense 12 år

Penger er roten til alt ondt.

Robert Bressons siste film er basert på Tolstojs novelle «Den falske seddelen» fra 1905, som forteller om hvordan én ond handling (sirkuleringen av en falsk pengeseddel) setter i gang en kjedereaksjon av onde handlinger og uheldige hendelser, helt til én god gjerning snur historiens forløp og er katalysator for en tilsvarende serie av gode handlinger. Bresson har valgt å fokusere utelukkende på den onde kjedereaksjonen og lar den gode delen av forløpet kun bestå av én enkelt forløsende handling på slutten. Det vil si; hvorvidt denne handlingen er forløsende kan nok diskuteres. Bresson gir ikke ved dørene, og lar denne siste handlingen bli stående forholdsvis alene og uforklart.

L’argent viser hvordan en falsk pengeseddel skifter hender og ender med å ruinere livet til en uskyldig mann som, uvitende om sin forbrytelse, blir arrestert for falskmyntneri. Det hele begynner med at to overklassegutter lager en falsk seddel som de veksler i en fotobutikk. Butikkeieren oppdager at seddelen er falsk, men kvitter seg med problemet ved å gi den videre til filmens hovedperson, Yvon, som betaling for en leveranse. Når Yvon så skal betale for seg på en kafé med den falske seddelen, ringer kaféverten til politiet, hvorpå Yvon blir arrestert, får en betinget dom og mister jobben. Dette er opptakten til en serie særdeles uheldige hendelser som fratar Yvon alt han har og tvinger ham til å begå nye forbrytelser for å betale for de gamle. Men det er kun i matematikken at minus og minus blir pluss. Ellers kan en ond sirkel kun brytes med en god handling.

Det mest oppsiktsvekkende med L’argent er dens enkelhet. Filmen kan ses fullstendig uten forutsetninger, selv om den er et av de mest radikale uttrykkene for Bressons katolisisme og hans interesse for spørsmål om skyld og syndsforlatelse, og om skjebnestyrt tvang versus fri vilje. Bresson er asketisk og tilbakeholden i sitt filmspråk og har kanskje aldri har vært så kompromissløs i sin skildring av et korrupt, egoistisk og avstumpet moderne samfunn. Dette er kanskje Bressons mest forstyrrende film, men samtidig en meget verdig avslutning på filmkarrieren til en av Europas aller mest distinkte og egenartede auteurer.



film
h2020