Right Now, Wrong Then

Arrangementsinformasjon

Jigeumeun-matgo-geuttaenun-tteullida Sør-Korea 2015 Regi Hong Sang-soo Manus Hong Sang-soo Foto Park Hong-yeol Med Jung Jae-young, Kim Min-hee 121 min Bluray Koreansk tale, engelsk tekst


Kontemporær sørkoreansk film er i Norge, og vesten forøvrig, mest kjent for hypervoldelige, stiliserte filmer i storskala. Vi har kjennskap til filmskapere som Park Chan-wook (Oldboy, Kammerpiken), Kim Jee-woon (I Saw the Devil, A Tale of Two Sisters) og Bong Joon-ho (Memories of Murder, The Host), samt smalere filmskapere som Kim Ki-duk (Pieta, Moebius) med sine ekstremt voldelige filmer. Spør du derimot noen av disse filmskaperne, eller andre sørkoreanske cinefile, om koreansk filmkunst, er det ett navn som nevnes særlig ofte – Hong Sang-soo.


Hongs debutfilm fra 1996, The Day a Pig Fell into the Well, kan tidvis minne om filmskapere som Robert Bresson og Luis Buñuel, men bærer likevel preg av at en helt unik filmskaper har inntatt posisjon. Den koreanske filmkritikeren Huh Moonyoung beskriver viktigheten av Hongs debut som et ”event in Korean cinema history,” som sjokkerte den koreanske filmbransjen. The Day a Pig Fell into the Well viste seg å bare være begynnelsen, og film etter film begynte Hong å spisse sitt filmatiske uttrykk, stadig til det mer minimalistiske – hvor The Day a Pig Fell into the Well fokuserte på fire historier som på svært komplekst vis flettet seg inn i hverandre, fokuserte oppfølgeren The Power of Kangwon Province (1998) på to historier med en enda mer diffus temporær tilnærming. Virgin Stripped Bare by Her Bachelors (2000) skalerer det hele ned til én historie som fortelles fra to vinklinger (som heller ikke stemmer overens med hverandre).


Denne stadige nedskaleringen kan stamme fra Hongs motvilje til å arbeide med manus. Mens The Day a Pig Fell Into the Well hadde fullt manus hvor Hong forandret det meste i innspillingens øyeblikk, hadde The Power of Kangwon Province og Virgin Stripped Bare by Her Bachelors kortere manus med større rom for forandringer. Hong ble angivelig mer og mer opptatt av å skrive manus tettere opp mot innspillingen, og begynte å planlegge filmene i stadig mindre grad. Etter hvert skrev han manus for hver dags innspilling om morgenen bare timer før innspillingsstart, og innen 2010 og Okis Movie var forhåndsmanuset totalt fraværende og kun location og casting forhåndsbestemt før innspilling. Denne arbeidsmetoden, samt en overgang til digital innspilling, har ført til et hyppigere produksjonstempo, og Hong har i skrivende stund laget hele 12 filmer i dette tiåret alene.


I 2015 kom Hong med det som kanskje er hans mest internasjonalt anerkjente film noensinne – Right Now, Wrong Then. Hong har blitt en mester i repetisjoner og å se hypotetiske situasjoner på flere måter, alt i en leken filmpakke som byr på ekstremt lange tagninger, overraskende zooms og svært virkelighetsnære skuespillerprestasjoner. Right Now, Wrong Then er på mange måter krystalliseringen av den filmatiske tematikken Hong har finpusset siden debuten.


Filmen handler om en filmregissør som reiser til en mindre by i Korea for å være en del av en Q&A etter en visning av en av hans filmer. Regissøren ankommer byen en dag for tidlig, og filmen følger døgnet som leder frem til arrangementet han har kommet for å delta på. Helt fra filmens åpningssekvens hintes det til at vi skal delta på en av Hongs narrative leker: filmen åpner med det typiske håndskrevne tittelkortet og enkel, stemningsfull musikk, akkurat som i alle andre Hong-filmer, men én ting vekker oppsikt – tittelen lyder ikke ”Right Now, Wrong Then,” men ”Wrong Now, Right Then.”


Filmen som følger er i typisk Hong-stil – den mannlige regissøren som ankommer den lille byen for tidlig, vandrer rundt og ender opp i et tempel hvor han møter en yngre kvinne som viser seg å være billedkunstner. De to tilbringer dagen sammen – de går på café, de går på restaurant, drikker store mengder soju, og konflikter oppstår – alt i lange tagninger og et veldig minimalistisk filmatisk uttrykk.


Når filmen ser ut til å være over venter den store overraskelsen: filmen ser ut til å starte på nytt. Intromusikken og tittelkortet kommer igjen – denne gangen ”Right Now, Wrong Then.” Hong har alltid vært kjent for å benytte seg av repetisjoner, både i dialog som går igjen og scener som utspiller seg på nytt. Denne gangen går han ett hakk lenger og gjenskaper hele filmen på nytt. Det som venter er en scene-for-scene gjenoppdagelse av hendelsene vi allerede har sett, men med små variasjoner. Dette kan sees på som to sider av én sak, to versjoner av samme hendelse hvor filmen viser hvor lett situasjoner kan få forskjellige resultater, eller som hypotetiske variasjoner over ett tema. Det finnes utallige muligheter, men uansett hvordan man velger å tolke den, er Right Now, Wrong Then en formmessig spennende og ambisiøs film som fortjener å bli sett. Filmen har aldri blitt vist i Norge, så benytt muligheten til å få med deg denne unike perlen på kino!


ak