Hjelp
© TicketCo AS 2025.
Vilkår for sluttbrukere (billettkjøpere)
Vilkår for arrangører.
Ohayô Japan 1959 Regi Yasujirô Ozu Manus Kôgo Noda, Yasujirô Ozu Foto Yûharu Atsuta Musikk Toshirô Mayuzumi Med Keiji Sada, Yoshiko Kuga, Chishû Ryû, Kuniko Miyake, Kôji Shitara, Masahiko Shimazu 1t 34m DCP Japansk tale, engelsk tekst Aldersgrense 6 år
God morgen er blant Ozus morsomste filmer, og viser hvilken humorist Ozu faktisk var. Ikke ulik hans stumfilm I was born, but… men adskillig lettere i tonen, er dette en film om to unge brødre som har funnet ut at de fleste voksne er teite. Ikke minst rammer denne kritikken deres egen far, som nekter å befatte seg med vestlige importvarer som tv-apparater, noe som ville gjort det mulig for dem å følge med på sumokamper. De to guttene har også hisset seg opp over alle de totalt unødvendige tingene voksne investerer mye tid i, som for eksempel å si «god morgen» i tide og utide. De to guttene slår sine kampsaker sammen: De innleder en stum streik, som følgelig ikke tillater dem å hilse, i håp om at dette vil føre til kapitulasjon og innkjøp av et tv. Parallelt med dette er de to brødrene også opptatt av promping. Særlig gjelder dette den yngste av de to, ettersom han i motsetning til alle andre ikke klarer å prompe på kommando, og bare bæsjer i buksa når han forsøker ekstra hardt.
Siden handlingen er lagt til et lite og tett nabolag, får Ozu også kommentert hvordan det voksne sosiale nettverket, preget av nøye overvåkning og en effektiv jungeltelegraf, fungerer. En forsvunnet pengesum samt en nyinnkjøpt vaskemaskin utløser raskt en rekke rykter og baksnakk.
Den effektfulle blandingen av ganske banal humor og treffende observasjoner er med på å gi God morgen dens uimotståelige sjarm. I tillegg tar Ozu også her i bruk sin umiskjennelige kryssklipping av replikker, tema og logikk. Ta følgende scene for eksempel: Pappaen til de to trassige guttene driver med litt hjemmetrim og hver gang han bøyer seg, slipper han en fjert. De to sønnene er svært imponert og kommenterer dette seg i mellom, hvor på følgende refleksjon faller «Naturligvis, far jobber jo ved gassverket.»
Ozu ble ofte beskrevet som en streng regissør som instruerte sine skuespillere ned til minste enerverende detalj om hvordan de skulle oppføre seg. Like fullt taklet han å instruere barn på en slik måte at de bobler av liv.
God morgen er en av Ozus aller mest tilgjengelige og underholdende filmer – en film han lenge hadde hatt lyst til å lage, og et lite spark til dem som etter hvert avskrev han som en som bare med «seriøs» film. Se den – det er umulig å angre etterpå!