Stumfilmkonsert: The Phantom of the Opera

The Phantom of the Opera USA 1925 Regi Rubert Julian Med Lon Chaney, Mary Philbin, Norman Kerry 1t 31m DCP Stum med engelske mellomtekster Aldersgrense 12 år

Historien om det vansirede operafantomet som forelsker seg i den talentfulle sopranen Christine stammer fra en bok av Gaston Leroux som kom i 1910. Boken er filmatisert et utall ganger, allerede i 1916 gjorde man en versjon i Tyskland med vår egen Aud Egede-Nissen i rollen som Christine Daaé, som dessverre gikk tapt. Senere har blant andre Arthur Lubin, Weibang Ma-Xu (i den første kinesiske horrorfilmen), Terence Fisher, Dario Argento og Joel Schumacher gjort sine versjoner. Men Rupert Julians stumfilm fra 1925 står fortsatt som den definitive versjonen. Dette kommer nok mye av hans insistering på at hovedrollen som operafantomet måtte gestaltes av mannen med de 1000 ansikter, Lon Chaney. 

Selve historien bør være velkjent – operahuset i Paris hjemsøkes etter sigende av et spøkelse, et musikalsk geni som dyrker frem reserven til operaens store stjerne slik at hun tar hennes plass, og i prosessen faller hodestups for henne. Lon Chaney insisterte på selv å legge sminken hjemme og kjørte til studioet iført maske. Ingen utenforstående skulle se noe før filmen ble vist. På alle plakater og foto ble fjeset hans retusjert bort, avsløringen skulle skje i kinosalen - noe som førte til skrik og besvimelser.

Rent visuelt er The Phantom of the Opera en nytelse. Kontrasten mellom det strålende vakre operahuset og den marerittaktige labyrinten av mørke ganger, hemmelige rom og dødelige feller under bakken kunne ikke vært større. Dette ble uhyre effektivt lyssatt og fotografert av Virgil Miller, veteranen fra blant annet Ringeren i Notre Dame (1923). Her mistenker man at inspirasjonen må ha kommet fra det som skjedde i tysk film på samme tid, hvor uhyggen bygges gjennom det uforutsigbare og skyggene får leve sine egne liv.

I en tid hvor det meste av film ble skapt i sort/hvit, gjorde man her bruk av en rekke teknikker for å skape farger: Alt fra klassisk tinting og håndkolorering til mer eksotiske former, som sjablonger, Prizmacolor (bruk av interne fargefiltre i kamera og to filmstriper med forskjellige egenskaper) og ikke minst en hel sekvens i Technicolor. Ved siden av tintingen er Technicolor-sekvensen – maskeradeballet – den eneste som har overlevd.

Musikk: Pianist Tor Einar Bekken, mest kjent under artistnavnet Dr. Bekken, har vært en sentral aktør i det norske blues- og jazzmiljøet siden slutten av 1980-tallet. Dr. Bekken har holdt stumfilmkonserter på Cinemateket en rekke ganger, og denne gangen får han med seg det musikalske unikumet og overflødighetshornet Erlend Smalås på kontrabass! Med denne duoen har vi en uforglemmelig stumfilmkonsert i vente.