Ghost in the Shell
Utrolig nok er Ghost in the Shell nå blitt 30 år, og vi feirer det med å utrope denne til en moderne klassiker.
Kôkaku kidôtai Japan 1995 Regi Mamoru Oshii Manus Shirow Masamune, Kazunori Itô Foto Hisao Shirai Musikk Kenji Kawai Med Atsuko Tanaka, Iemasa Kayumi, Akio Ôtsuka, Kôichi Yamadera, Yutaka Nakano, Tamio Ôki 1t 23m DCP Japansk tale, norsk tekst Aldersgrense 15 år
Da Ghost in the Shell kom i 1995 hadde ennå ikke anime-feberen feid inn over vesten for fullt, men denne godbiten hjalp sterkt til med å befeste genren som noe langt mer enn lett underholdning fra Japan. Regissør Mamoru Oshii var allerede tungt etablert med filmer som Angel’s Egg (1984) og Maroko (1990), sammen med et utall episoder av serier som Urusei Yatsura og Patlabor, men av alle hans fantastiske arbeider – både som regissør og manusforfatter – er det nok Ghost in the Shell som står igjen som kronen på verket.
De samme spørsmålene som vi nå diskuterer om kunstig intelligens, de multinasjonale konglomeratenes makt (og mørke planer), datavirus, direkte fysisk tilkobling til internett, regjeringsansatte hackere og roboter, blir her del av et intrikat og tungt filosofisk plot – som trenger mer enn et gjennomsyn. Filmen er slik sett lik den originale mangaen av Masamune Shirow, som Oshii selv sier han måtte lese 20 ganger for å kunne lage denne filmen. Konsekvensene av maskinenes inntog og sammenblanding med mennesket blir her til en eksistensiell utforskning av hvor grensene går for å være et selvstendig individ. Må man være et organisk menneske for å ha fri vilje og kanskje en sjel? Oshii pakker dype eksistensielle spørsmål inn i lekker animasjon og et tungt action-plot. Kanskje kompleksiteten var noe av grunnen til at den opprinnelig bare gikk sånn passe bra, men nå står den som en bauta i science fiction, sammen med inspirasjonskilder som 2001: en romodysse, Metropolis og ikke minst Blade Runner. Legg også merke til Kenji Kawais fantastiske musikk, en tidløs blanding av det moderne og japansk folkemusikk, det syntetiske og organiske – helt i tråd med filmens konsept.
Når en av regjeringens egne hackere, en boot bestående av elektronikk, deler av en menneskehjerne og enorme mengder datakraft, begynner å stille spørsmål omkring sin egen eksistens, blir svaret at han ikke lenger trenger å følge ordre. Resultatet blir en frenetisk og amoralsk demon som herjer rundt på nettet med en kompleks agenda og muligheten til å ta kontroll over sine ofre. For å stoppe denne trusselen sender man inn major Motoko Kusanagi fra Seksjon 9, en fryktinngytende cyborg med kvinnelige former. Men hvor mye menneske er det egentlig igjen i henne?