Only Angels Have Wings (35mm)

Only Angels Have Wings USA 1939 Regi Howard Hawks Manus Jules Furthman,Howard Hawks, Eleanore Griffin Med Cary Grant, Jean Arthur, Rita Hayworth, Richard Barthelmess, Thomas Mitchell 2t 1m 35mm Engelsk tale, utekstet Aldersgrense 12 år

Dette er ikke bare Howard Hawks på sitt beste og mest typiske; dette er klassisk Hollywood av ypperste kvalitet. Et tett, konsentrert manus, spenstig og treffsikker regi uten rom for uvesentligheter, og en stjernespekket rolleliste, med Cary Grant og Jean Arthur i spissen (og Rita Hayworth i sin første betydelige rolle), sørger for en aldri så liten fest av en film. Only Angels Have Wings er drama, eventyr og komedie på samme tid, gjort med en spenst og en energi som gjør at man kan se filmen igjen og igjen.

Handlingen utspiller seg i den lille havnebyen Barranca i Sør-Amerika, hvor Geoff Carter (Cary Grant) driver et lite flyselskap som har spesialisert seg på å fly de tøffeste og vanskeligste rutene, uansett vær. Tonen blant pilotene er hardbarket og macho; når en av dem styrter på et spesielt hasardiøst oppdrag, blir konklusjonen at denne «what’s-his-name» rett og slett ikke var mann nok for oppgaven. En dag dukker Bonnie Lee (Jean Arthur), en beleven nattklubbsangerinne fra New York, opp. Egentlig skal hun bare overnatte og dra videre med båten neste morgen. Full av hjemlengsel sier hun gladelig ja til en kveld med amerikansk biff og whisky på den lokale baren. Og når båten legger fra havn neste morgen, er hun selvsagt ikke ombord…

Denne settingen er erke-typisk Hawks, og den minner ikke så rent lite om Rio Bravo, som kom 20 år seinere, hvor John Wayne spiller den tøffe sheriffen i en liten landsby og Angie Dickinson er nattklubbdanserinnen som aldri kommer seg videre. 

I begge filmene handler det om det maskuline fellesskapet i en presset situasjon, hvor menn må vise at de er menn og kvinnene først blir interessante når de beviser at de kan drikke mennene under bordet. Begge filmene skildrer samspillet mellom de mannlige heltene, Grant og Wayne, og kvinnene som spaserer inn i livene deres og forstyrrer den maskuline balansen. Og begge filmene er, til tross for mye ytre handling, egentlig dialog-drevne: Fulle av kledelig kyniske, og ofte ustyrtelig morsomme, replikker som flyr veggimellom med en fandenivoldsk energi. Både Only Angels Have Wings og Rio Bravo er ekstremt underholdende filmer; morsomme, vitale, kompakte dramaer som aldri stopper opp eller tyr til opplagte løsninger. I disse filmene ser du virkelig hvorfor seinere regissører som Jean-Luc Godard, Quentin Tarantino og Hal Hartley oppgir Howard Hawks som et av sine store forbilder.