Welcome to the Dollhouse

Welcome to the Dollhouse USA 1995 Regi og manus Todd Solondz Foto Randy Drummond Musikk Jill Wisoff Med Heather Matarazzo, Victoria Davis, Christina Brucato, Christina Vidal 1t 28m DCP Engelsk tale, utekstet Aldersgrense 9 år 

Å bli voksen er en opplevelse de aller fleste må gjennomgå en gang i livet. Noen kan ikke bli raskt nok ferdig med ungdomstiden. Du husker vel han eller hun som aldri fant seg til rette på ungdomsskolen eller gymnaset. Klærne og musikken de likte var feil, de hadde aldri noe interessant å si, og dersom de åpnet seg til noen, kunne de forvente at hemmelighetene de hadde båret på gikk skolen rundt neste dag. Det mest hjerteskjærende var at det samme hendte gang på gang; de lærte aldri at det var ingen vei for dem inn i det gode selskap.

I Welcome to the Dollhouse er Dawn en slikt jente. Hun går med grusomme briller og blomstrete kjoler, hun er ikke så sofistikert som sine mer veltilpassete medelever (hun må gjette hva 'finger fucking' er) og alle får henne til å føle seg utenfor og uønsket på skolen og hjemme. Selv foreldrene plager henne: Hvorfor kan ikke Dawn være som sin søte og snille lillesøster Missy som synes livet er et eventyr og hun er den alltid dansende prinsessen… Dawn er så desperat etter kontakt at hun finner trøst i Brandon selv om han flere ganger truer med å voldta henne.

Solondz’ film er delvis basert på egne opplevelser fra oppveksten, men han har har gjort hovedpersonen til en jente som blir glimrende spilt av Heather Matarazzo. Kjønnsbyttet gjør at mobbingen får en annen karakter: Generelt blir gutter mer utsatt for fysisk mobbing mens jenter gjennomgår den psykiske. Scener i filmen er morsomme, men hele tiden kommer latteren på Dawns bekostning. Resultatet blir en bittersøt opplevelse der sosialrealisme og komedieelementer blir blandet. Kan det virkelig være sant at skadefryden er den eneste sanne glede? Det føles ikke slik etter å ha vært halvannen time i Dawns verden.