Still Life

Tabi’at-e bijān Iran 1974 Regi og manus Sohrab Shahid-Saless Foto Houshang Baharlou Med Zadour Bonyadi, Zahra Yazdani, Mohammed Kani 1t 30m DCP Iransk tale, engelsk tekst Aldersgrense 12 år

Programmet «Mapping Snail» gjenopptas med et spesielt arrangement. En dobbeltvisning: Den iranske filmen Still Life og den syrisk-palestinske dokumentaren Roshmia.
Vi oppfordrer seerne våre på det sterkeste til å se begge filmene sammen, da de utfyller hverandre perfekt.
For å nyte den fulle opplevelsen som er tiltenkt for disse to filmene, anbefaler vi en av følgende visningsparinger:
•⁠ ⁠Se hver film med én dags mellomrom: Still Life, 21.11 kl. 18.00 og Roshmia, 22.11 kl. 17.00,
•⁠ ⁠eller se begge filmene samme dag, rett etter hverandre, 27.11: Still Life kl. 18.00 og Roshmia kl. 20.00.

Sohrab Shahid-Saless er en banebrytende skikkelse innen iransk film. Filmene hans inspirerte og påvirket mange iranske og internasjonale filmskapere, som Abbas Kiarostami.
Inntil nylig har arbeidet hans dessverre blitt forsømt, delvis som en uheldig konsekvens av hans sammenstøt med sensur og staten: enten i Iran (før og etter revolusjonen), eller til og med under hans prekære eksilår i Tyskland.
Shahid-Saless hadde urokkelige sosiopolitiske standpunkter både i livet og i kunsten sin. Som han en gang sa: «Cinema må være et autentisk, historisk dokument.»
«Problemet som alltid opptar meg, enten jeg filmer i Tyskland eller Iran, er nettopp antagonismen mellom menneske og samfunn.
Man kan kjenne navnene og symptomene på mange sykdommer uten nødvendigvis å vite hvordan man skal kurere dem. Ansvaret til kunstneren som har en slags sosial samvittighet er å sette fingeren på sårene i samfunnets kropp.»

Tabi’at-e bijān, fra 1974, skildrer livet til en eldre jernbaneovergangsvakt og hans kone: «en rutine med total isolasjon og hendelsesløshet».

«Filmen er en kraftfull meditasjon over et liv levd i utkanten av et raskt moderniserende Iran, over den stillestående alderdommen og dens opprør av moderniteten – og en bredside mot Sjahens grandiose retorikk om økonomisk utvikling.»

«I Still Life, filmen som rystet iransk film i kjernen og vant Sølvbjørnen på Berlinale, bruker Shahid-Saless hovedpersonens uartikulerte evne som en estetisk strategi. Laget på bare 11 dager og filmet med filmfotograf Houshang Baharlou sin maleriske visjon, presset dette landemerkeverket grensene for film som ingen annen iransk film fra 1970-tallet.»
– Ehsan Khoshbakht